Kunsten å bare være

I morgen skal jeg snakke for et fagmiljø innen sosialmedisin om arbeidsliv, regulering og sterkere værens-kompetanse.

Vi snakker mye om sykefravær, men sjeldnere om drivkreftene som former hverdagen: resultat- og effektivitetskrav, de olympiske idealene (raskere, høyere, sterkere) og teknologien som aldri blir sliten eller trenger pause.

Samlet kan de skape en opplevelse av kontinuerlig leveranse og for mange en tilstand av «𝐚𝐥𝐝𝐫𝐢 𝐧𝐨𝐤».

Som kontrast løfter jeg frem noe annet: et kroppslig og holistisk kunnskapsspor. Evnen til å regulere seg selv – og kunsten å bare VÆRE. En evne vi ofte glemmer at kan være et kraftfullt senter for sterke resultater, mer energi og bedre balanse i livet (og på isen).

Som en påminnelse til meg selv var det greit å ta seg en tur på skøyter i dag, tømme hodet for tanker og bare være. Det minner meg om at å være jordet i seg selv og sine omgivelser også er en strategisk ressurs, for helse, læring og et bærekraftig arbeidsliv.