Mennesket i arbeidslivet

Arbeidslivet skapes av mennesker

Arbeidslivet beskrives ofte gjennom statistikk og systemperspektiver, men ikke gjennom de levende små "økosystemene" hver og en arbeidsplass utgjør. Disse økosystemene er først og fremst sosiale systemer der resultatene i stor grad handler om hvordan det sosiale samspillet fungerer.

Når organisasjoner utvikles, handler mye om strategier, effektivitet og resultatoppnåelse. Langt sjeldnere snakker vi om hvordan mennesker motiveres, får energi og gode fellesskap.

Å forstå mennesket i arbeidslivet, i det små, er viktig for å forstå det større bildet: hvordan få flere i arbeid.

Et perspektiv på arbeidslivet

Perspektivet på mennesket i arbeidslivet henger sammen med to andre perspektiver jeg arbeider med:

Arbeidslivets kampsone - beskriver landskapet vi arbeider i – der krav, interesser og forventninger møtes.
Lederens handlingsrom - handler om rollen i dette landskapet – hvordan ledere utvikler retning og legitimitet.

Til sammen gir disse tre perspektivene et mer helhetlig bilde av hvordan arbeidslivet fungerer.

Arbeidslivet som folkehelsearena

I januar 2026 trådte en skjerping av regelverket i kraft og som skal bidra til å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet.

Dette handler blant annet om rammene for arbeidet, behovet for støtte i rollen og realismen i ansvaret som gis. Dette peker i retning av et paradigmeskifte, bort fra et teknisk og instrumentelt menneskesyn og mot et mer helhetlig perspektiv på mennesker i arbeid.

Dette gir ikke bare utfordringer i hvordan man utformer gode rammer rundt den enkeltes arbeidssituasjon. Det krever også mer kunnskap om hva som faktisk bidrar til god psykisk helse i arbeid.

Det er derfor nærliggende å se arbeidslivet som en viktig folkehelsearena. Betydningen kan være stor, både i arbeidet med å forebygge sykefravær og utenforskap, men også i å utvikle større bredde i hvordan menneskers ressurser og kompetanse kan tas i bruk.