Når du er ny leder og organisasjonen virker vennlig, men på vakt

Jeg arbeidet nylig med en erfaren toppleder som gikk inn i en rolle med tydelig mandat om å gjøre organisasjonstilpasninger. Hun ble tatt godt imot, men registrerte raskt at organisasjonen var på tå hev. Historier om de "egentlige motivene" begynte å sirkulere, og var ikke hennes eller noe hun kjente seg igjen i.

Det hun trengte, var ikke mer kompetanse eller mer trygghet i seg selv. Hun trengte å forstå rommet hun ledet og hvordan hun selv virket i det.

Vi arbeidet med konkrete spørsmål:

- Hvilke beslutninger måtte tas tidlig for å definere lederskapet?

- Hva skulle hun eie selv, og hva skulle de andre i ledergruppen ta?

- Hvor bygget hun legitimitet – og hvor svekket hun den?

- Ble hun oppfattet som tydelig eller avventende?

- Og var hun egentlig "ryddende eller lyttende"?

Slike spørsmål oppstår når organisasjonen leter etter tegn hos sin nye leder:

Hvor skal vi? Hva betyr det for meg? Og - hvem er hun, som leder?

I slike situasjoner er det sjelden kompetansen som avgjør. Det avgjørende er hvordan du leser og tolker organisasjonen og kulturen du kommer inn i. Sagt på idrettsspråket: Hvordan vinne garderoben?

Hvordan trener du deg på slike situasjoner, der kompetanse ikke er problemet, men hvordan du skal ta rommet?