INGEN TENKER PÅ BUNNLINJA PÅ DØDSLEIET

Jobben er en viktig arena for oss voksne og livskvaliteten vår. Den siste tids debatt om sykefravær stopper ofte ved spørsmålet: 𝐻𝑣𝑎 𝑒𝑟 𝑓𝑜𝑙𝑘 𝑠𝑙𝑖𝑡𝑛𝑒 𝑎𝑣? Men kanskje bør vi heller spørre: 𝐻𝑣𝑎 𝑒𝑟 𝑑𝑒𝑡 𝑣𝑖 𝑙ø𝑝𝑒𝑟 𝑓𝑜𝑟?

De færreste er i dag skjermet fra krav om marginer, resultater og effektivitet. Og de gamle olympiske idealene; høyere - sterkere - lengre, er fortsatt gjeldende.

Effektivitet skulle være et middel for å oppnå noe høyere. Nå har det blitt selve målet.

Mange strever i hamsterhjulet, mellom ønsket om en quick fix og behovet for en slow fix. Quick fix er fristende. Slow fix er å gjøre jobben. Gapet mellom ønsket og realismen kan for mange være en kort vei til en følelse av «aldri nok».

Kanskje er tiden moden for å koble jobben sterkere til det som faktisk gir mening, fellesskap og energi?

For til syvende og sist handler dette om hva som motiverer oss, tenner de positive følelsene, får oss til å gå den ekstra milen – ikke som en endeløs langdistanse, men som en spurt, av og til.

For når livet er ferdig og vi ligger på dødsleiet, er det ikke bunnlinjen vi tenker mest på. Det er menneskene våre. Verdiene våre. Og alt det som gjorde oss til 𝗵𝗲𝗹𝗲 mennesker.

🙉 Hva tenker du – hvilke verdier motiverer deg i din arbeidshverdag, og ikke bare resultatene?