Olympiske idealer i arbeidslivet – og hva vi kanskje har glemt.

Vi snakker mye om effektivitet, tall og prestasjon. Men hva med menneskene bak statistikken – de som kjenner på tempoet, presset og følelsen av ikke å strekke til? Dette blogginnlegget er basert på en kronikk jeg nylig hadde på trykk i Dagsavisen (24. mai 2025). Her tar jeg et oppgjør med et arbeidsliv der styrke måles i utholdenhet – og foreslår et nytt kompass.

Må vi alltid være best?

Når vi snakker om arbeidslivet, handler det ofte om tall, tempo og politikk. Men bak statistikken finnes det historier vi sjelden snakker om – mennesker som forlater, eller blir forlatt. Et arbeidsliv der mange kjenner på utilstrekkelighet, uro og kampen for å strekke til.

Vi har arvet en idé om at vi må bli høyere, sterkere og raskere – også på jobb. De gamle olympiske idealene har fått fotfeste i arbeidskulturen. Men mange kjenner på en avstand mellom kravene utenfra og kraften de faktisk har. Det er som å løpe i motvind, med en målstrek som stadig flyttes.

Når vi jager etter marginer og resultater, reduseres vi fort til midler for mål. Profesjonalitet forveksles med utholdenhet, tvil med svakhet. Å tåle alt blir nesten et ideal. Men hva om ekte styrke er noe annet? Evnen til å kjenne etter. Si nei. Stå støtt, også når det koster.

Mye har blitt sagt om Generasjon Z. Noen mener de er for skjøre. Men kanskje ser de noe vi andre har glemt: at mening, psykisk helse og balanse ikke er luksus, men livsnødvendig. Kanskje er det modig å stille spørsmål ved det vi andre har tatt for gitt.

Vi begynte et annet sted. Som barn hadde vi fantasi, lek og grenseløshet. Nå kaller vi det normalt å kjenne på avmakt og press. Men kanskje er det ikke vi som har blitt voksne – kanskje har vi bare mistet noe viktig.

Det er ikke sikkert vi må vinne hele tiden. Kanskje handler styrke i dag om å finne sin egen retning. Bytte ut gamle idealer med nye: å være hel, dele mer – og ha det gøy.

Vil du utforske mer?

Denne teksten bygger på perspektivene fra boka Arbeidslivets kampsone – Vi kan bedre. Hvis du kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver – som leder, medarbeider eller ung i arbeidslivet – ta en titt her:

• Les mer om boken og mine tjenester

• Les kronikken i Dagsavisen