​Idealene vi ikke snakker om

I dag går ingen på jobb uten å vite at de er der for å levere. Selv om vi sjelden snakker om idealer, styres vi fortsatt av de gamle olympiske: høyere, sterkere, lengre. I kombinasjon med teknologien som gjør oss mer effektive, overser vi at den nye olympieren ikke er mennesket, men teknologien. I dette krysningspunktet blir det vanskelig å se hvordan disse idealene lenger kan gjelde det menneskelige.

​

Følelsen av aldri nok blir en følgesvenn for mange, og den er ikke individuell, men kollektiv. For å holde tritt søker vi raske, quick fix-løsninger på det vi savner. Problemet er at disse sjelden fører til økt kapasitet eller bedre resultater.

​

Når kunnskapssynet skygger for mennesket

Med et slikt kunnskapssyn overser vi det åpenbare: Vi er ikke maskiner, men hele mennesker – og faktisk organismer. Følende, sansende og skapende. I et system styrt av teknisk tenkning og målbar logikk blir disse behovene lett usynlige. Ikke fordi de ikke finnes, men fordi de ikke passer inn. De harde fagene (økonomi, jus og teknologi) er ikke utviklet for å forstå mennesker i arbeid, eller hva som skjer når mennesker mister energi, mening eller fellesskap.

​

Kunnskapsmangel 

Dermed står vi igjen med en kunnskapsmangel. Vi har lært mye om verden, men stadig mindre om oss selv. Vi har laget oss en KAN-verden basert på objektiv kunnskap og ytre mål, men glemt at det finnes en VÆREN-verden basert på indre mål og subjektiv kunnskap. Glede, mestring og positiv energi handler i stor grad om å finne et samsvar mellom den man er, det man gjør og en større visjon enn kun tempo og effektivitet som svar på "what are we striving for". Da først skapes mening og mestring. Det vi liker vil vi gjøre mer av.  

​

Livsdyktighet fremfor konkurransedyktighet

Jeg fant min vei i tai chi, andre finner kanskje helt andre områder. Det handler om betydningen av å gjøre noe der du bare er, uten å prestere for å bli målt. Der du kan utvikle deg som menneske, forvalte egen energi og være i kontakt med deg selv.

​

I møte med et arbeidsliv på høygir trenger vi å utvikle livysdyktighet, ikke bare konkurransedyktighet. 

 

Slow-fix og evne til å handle

I tai chi fant jeg tilbake det vi naturlig kan som barn: å lære fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Ved å ta tiden tilbake, slow fix, trener jeg kampsekvenser gjennom kroppen til de sitter i muskelminnet. Samtidig oppdager jeg at nettopp det å ikke trene ved hjelp av tanker disiplinerer meg og øker rekkevidden på målene jeg setter meg. Jeg har sluttet å gi fra meg mitt viktigste instrument for handling og resultater; konsentrasjon og nærvær.

 

Det samme må vi gjøre i arbeidsliv og utdanning. Vi må ta tilbake tiden og skape rammer for at vi kan utvikle den menneskelige siden, væren-kompetansen. Denne er sentral for opplevelsen av mening, mestring og for å gi rom til flere ulike og unike talenter.

​

Boken brukes i lederutvikling, kurs og foredrag, men kan leses av alle som ønsker større forståelse og eierskap til egen jobbsituasjon og utvikling.

 

​